Grønn Byggallianse | 11. Miljøgrep som monner
877
page-template-default,page,page-id-877,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Storåselva kraftverk er Norges første CEEQUAL-sertifiserte anleggsprosjekt.

Miljøgrep som monner

Grønn Byggallianse hjelper også anleggsnæringen med å sette bærekraftsarbeidet i system. CEEQUAL er navnet på verktøyet som bidrar til grønne veier, anlegg og offentlig infrastruktur.

CEEQUAL er anleggenes svar på miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM. I likhet med BREEAM er det det britiske forskningsinstituttet Building Research Establishment (BRE) som eier ordningen. Grønn Byggallianse jobber med BRE for å forvalte CEEQUAL i Norge.

– CEEQUAL tilsvarer BREEAM-NOR for infrastrukturprosjekter og kan brukes på for eksempel tunneler, broer, veianlegg, havner og store uteanlegg, forklarer utviklingssjef i Grønn Byggallianse, Anders Nohre-Walldén.

– Historisk har Grønn Byggallianse jobbet mest med bygg. Fremover skal vi jobbe bredere fordi bygg henger sammen med områdeutvikling og infrastruktur, sier utviklingssjef Anders Nohre-Walldén.

Vil ha system

I høst har han hatt flere møter med anleggsbransjen for å finne ut hva den ser behov for. Det viser seg at behovet er omtrent det samme som byggebransjen ønsket seg før BREEAM-NOR startet i 2010, nemlig et verktøy for å styre miljøarbeidet mer systematisk.

Før CEEQUAL, fantes det ikke en ensartet metode for å jobbe systematisk med bærekraft innen infrastrukturprosjekter. Det er mange interessenter knyttet til anleggsbransjen og mange parter å forholde seg til for aktørene. Ofte har forskjellige departementer ansvaret for forskjellige deler av bærekraftarbeidet i prosjektet.

– Dette verktøyet er egentlig bare en måte for å strukturere opp det som allerede er intensjonen i plan- og bygningsloven. Vi kvantifiserer så godt som mulig hvilke kvaliteter man bør fokusere på, og så sørger vi for at de enten blir implementert i prosjektet eller at det blir dokumentert hvorfor de ikke var så viktige, sier Nohre-Walldén.

– Bransjen er god til å dokumentere hva den gjør, men vi dårlig på det motsatte – å dokumentere hvorfor den unnlater å gjøre ting. Dette verktøyet hjelper til med å ta bevisste valg hele veien, sier Nohre-Walldén.

CEEQUAL i Norge

Nå er fem prosjekter i Norge i gang med CEEQUAL: Alcoa Mosjøen Havn, Storåselva kraftverk og veiutbyggingene Løten–Elverum, Bagn–Bjørgo og Arnkvern–Moelv.

– Det som er avdekket så langt, er at flere ønsker å få CEEQUAL på norsk med norske standarder og referanser. Det vil vi ta tak i og se hvordan vi kan få det til i samarbeid med næringen. Så må vi arbeide med bevisstheten og kunnskapen. At det faktisk er lovpålagt å jobbe metodisk og systematisk med disse problemstillingene, tilsier ikke at alle automatisk gjør det. Et slik system i kombinasjon med økt kunnskap om bærekraft, er et åpenbart behov, sier Anders Nohre-Walldén og legger til:

– Vi vil hjelpe også anleggsbransjen med å ta frem bedre løsninger for infrastruktur og bli grønn.

Fremover skal vi jobbe bredere fordi bygg henger sammen med områdeutvikling og infrastruktur.

Felles forpliktelse

 

Kravet om CEEQUAL tvinger utbygger og entreprenør til å sette av ressurser til arbeidet med bærekraft og til å finne tiltak som gir effekt.

Det er utbygger NTE og entreprenør Skanska Norge i Norges første CEEQUAL-sertifiserte anleggsprosjekt – Storåselva kraftverk i Snåsa – som oppsummerer de første erfaringene på den måten.

– Vi i Skanska er overbevist om at CEEQUAL har de kvalitetene som skal til for å fungere som en felles sertifiseringsordning for hele anleggsnæringen, sier konserndirektør Steinar Myhre i Skanska.

– For oss handler sertifiseringen om å dokumentere bærekraft, slik at vi ikke bare leverer energi fra fornybare energikilder, men også produserer denne energien i anlegg som er bygd etter en krevende miljøstandard, sier energidirektør Kenneth Brandsås i NTE.

Bedre transport for å sjenere naboene mindre, lavkarbonbetong og andre materialer som reduserer klimagassutslippene, bruk av sunnere produkter, ombruk og retur av emballasje og hekkekasser for fossekall – det er noen av eksemplene på hvordan prosjektet har jobbet med bærekraft.